الغباء كان المعلم جرام يقول دائمًا بأن كارين كانت غبية لكنه لم يفكر بأنها كانت ذكية بما فيه الكفاية لكي تفهم قوله السلسلة ليست أقوى أبدًا من أضعف حلقة فيها قال المعلم جرام مشيرًا بإصبعه إلى كارين كان عليه أن يقول ذلك لنفسه من ديوان: قطار العودة، دار نشر جولديندال 1979 | | Dumhed lærer Gram sagde altid at Karin var dum han tænkte ikke på at hun var klog nok til at forstå det han sagde en kæde er aldrig stærkere end dens svageste led sagde lærer Gram og pegede på Karin han skulle have peget på sig selv Fra: Tilbagetoget، Gyldendal 1979 |
أنا متأسفةٌ أنا متاسفة ستينجاآرد لأنني لم أستطع أن أفكر بك جديًا. أنا متأسفة ستينجاآرد لأنني قهقهتُ مستهزئة أثناء صلاتك. حدث ذلك لأني جئتُ كي أتطلعَ إليك فحسب عندما قلتَ: ليس بالخبز وحده يحيا الإنسان بطنك السمينة تهتز إلى الأعلى والأسفل وأنا فكرتُ عجبًا ماهي الكلمات الكبيرة التي بلعتها؟ | | Jeg beklager jeg beklager، Steensgaard at jeg ikke kunne tage det alvorligt jeg beklager، Steensgaard at jeg kom til at fnise midt under gudstjenesten det var bare fordi jeg kom til at kikke på dig mens du sagde: mennesket lever ikke af brød alene din tykke mave hoppede op og ned og jeg tænkte på hvad det mon var for store ord du havde slugt Fra: Tilbagetoget، Gyldendal 1979 |
المقبرة كانت مكان لعبي كانت المقبرة مكان لعبي عندما كنت طفلة تعلمت أن أمشي بهدوء أتكلم بصوت خافت أتطلعُ إلى أُولئك الحزانى أنبهر بأولئك الذين جعلوا الأشجار تكبر أحسُّ بالرأفة بأولئك الذين كبرت الأشجار لأجلهم أكتشفهم أولئك الذين نسيهم أحدٌ ما الصخرالمكسو بالطحلب جناح مكسور خلف المصلى حيث لم يأتِ أحد من الآخرين محزن للغاية كما يبدو لكن هذا لم يكن كذلك كان يجب أصلاً أن يفرحني أن أتعلم كل هذا من جديد | | Kirkegården var min legeplads Kirkegården var min legeplads Der lærte jeg som barn at gå stille tale sagte skæve til de sørgende beundre dem der fik træer til at vokse føle medlidenhed med dem for hvem alt groede til opdage dem som nogen havde glemt de mosgroede sten en knækket vinge bag kapellet hvor ingen andre kom Det lyder temmelig trist men var det ikke Det skulle egentlig more mig at lære det hele igen Fra: En død mands nys، 1993، Tiderne Skifter |
ترجمة: عدنان المبارك يوم الأحد من أيلول البومة تنقضُّ على فريستها ومن بعد تقبلها أولاً باللسان. ثم تقطع جنبها بالمنقار وتعصرها بالمخلب. تشم الدم وتحدق فيه. البومة تحط على الشجرة وتنعق. البومة شبعى وتحط وتقف وتنعق. الخريف، الخريف. | | Oversat af : Adnan Al-Mubarak SØNDAG I SEPTEMBER Uglen slaar ned paa sit Bytte. Kysser det først fra det fjerne med Tungen. Hugger siden med Næbbet og kryster i Kloen. Lugter Blodet og ser det. Uglen sidder i Træet og skriger. Uglen er mæt، og den sidder og skriger. Efteraar. Efteraar. |
الكينونة شعراً آه ، لوكنت دجاجة، لا يعرف أحد أين هي. تختبئ في طرف قصي من الحديقة، وتلقط حبّة توت حمراء الجلد. آه لو كنت دمية - كلباً، تقبّل صبيًا ذا عين لامعة، تعيش على ذراعه الودودة، وتنام شبعانة في فراشه. آه، لو كنت تفاحة، تكتنز بالغنى والسكينة. تمص عنقها بنهم، تغادر مكانها في يوم صيف متأخر. آه، لو كنت صعلوكًا يقف في الطريق المبتل بالمطر. وحيدًا، مخمورًا، ضئيلاً. هكذا فأنا الصعلوك هو. | | VÆRE-DIGTET O at være en Høne، ingen kan finde، hvor er. Gemme sig dybt i en Have، pikke et rødhudet Bær. O at være en Tøjhund، kysse en blankøjet Dreng، bo i hans venlige Arme، sove sig mæt i hans Seng. O at være et Æble، svulme i Rigdom og Mag. Suge begærligt i Stilken، slippe en Sensommerdag O at være en Stodder stedt paa den regnvaade Vej. Ensom، fordrukken og sølle Saadan en Stodder er jeg. |
خارج من شتاء ما كُن قويّا وإمضِِ، فذلك الباب قد أوصد. انظر، فكل شيء بارد وأسوّد، والشمس قد انطفأت. في الليل غناء جميل في الأيك كله، لكن عليك أن تواصل وسط الظلام تذكّرْ بأن عليك أن تمرَّ، وترحل وحيداً وتسمع الزمن يذوب وينصل من جميع الأغصان. | | UD AF EN VINTER Vær stærk og gaa forbi، den Dør blev lukket. Se alt er koldt og sort، og Solen slukket. Det synger fint i Nat i alle buske، men du skal rastløst midt i Mørket huske، at du maa gaa forbi og bort alene og høre Tiden tø af alle Grene. |
اتحاد الحب أنا لا أنسى أبدًا أي شيء اطلاقًا ليس تلك الليالي حيث تضطجعين على الفراش وعندما سألتك فيما إذا كنت نائمة أجبتِ : نعم في صمت داخلي عميق من عمق حلمٍ. وعيناكِ تغطيان وجهك قبل عندما كان الوقت لا يزال مساء. وبحث يديكِ الشارد في الجسد ويداي على صدرك. نَفَسُكِ الثقيلُ في أذني اللسانان في صراع عالم القبلة. جسدك الخفيف على جسدي وعندما رحلنا وحلقنا نحو ثغرٍ من ضوء أحمر وفضي لن أنسى ذلك أبدًا فأنا جمع جسدين في اتحاد الحب. | | Summen af kærlighed Jeg glemmer aldrig nogetsomhelst. Slet ikke disse nætter hvor du ligger i min seng og når jeg spørger dig om du sover svarer ja langt inde fra dybet af en drøm. Og dine hænder over mit ansigt før da det stadig bare var aften. Og dine hænders distræte søgen på kroppen og mine hænder på dine bryster. Dit tunge åndedræt i mit øre din tunge og min i kamp om kyssets kloder. Din lette krop over min og da vi lettede og svævede til en hule af lys i rødt og sølv Jeg glemmer det aldrig for jeg er summen af to kroppe i en summen af kærlighed. Fra: Antologi, 1991 Gyldendal |
الحرب هي الحرب أنا أفهمُ الحرب أنا لا أراها شيئًا آخر غير الحرب في المدرسة في الفراش في الشارع الحرب في الملعب في السياسة والحياة المهنية من الأفضل التعامل بالصدق ومن الأفضل السلام لكن بالشرطة والنابالم عند الحالات الاضطرارية القصوى فحسب نعدُّ للحرب نعيش من الحرب فقط في المنافسة يزدهر الحب، والعلم التجارة والمعرفة الحرب ليست حماية العالم الحر الحرب هي الحرية حيث يصمد الأقوياء يتطور أصل الأنواع السلامُ ركودُ الأمة اقتصاديًّا وبايلوجيًّا يُوقفُ المكّوك يجعلُ المصطلحات غامضةً الحرب تغسلُ مبيضةً الأشياء بالحرب من أجل الانتعاش الشخصي فيتنام هي الحياة اليومية للغرب بالضبط هذا هو الأمر ولا أمل فيه. من ديوان: أنطولوجيا كلمة عن فييتنام، دار نشر جولديندال 1967 | | Krig er krig Jeg forstår krigen jeg ser ikke andet end krigen i skolen i sengen på gaden krigen på stadion i politikken og næringslivet helst fair helst fredelig kun i yderste nødsfald med politi og napalm vi bygger på krigen vi lever af krigen kun i kappestrid blomstrer kærlighed kunst handel og videnskab krigen er ikke den fri verdens værn krigen er frihed hvor de egnede overlever udvikler arten sig fred er stagnation økonomisk biologisk den standser skyttelen grumser begreberne krigen vasker hvidere med krigen for den personlige friskhed viet nam er vestens hverdag i en nøddeskal det er det der er så håbløst. Fra: Antologien Ord om Vietnam, Gyldendal 1967 |
نقد اللغة I-XIX * " إذا رأيتَ لافتةً كُتِبَ عليها: " فيل"، معلّقة على قفص فيه جاموسة، فلا تصدق عينيك" مثل روسي I لم يستطيعوا اليوم أن يقصفوا هناك. السبب المزعوم عدم ملاءمة الأحوال الجوية، بكلماتٍ أخرى : ملائمة . II من يتحدث عن الديمقراطية القريبة يجد نفسه بعيدًا للغاية عن الشعب لدرجة أنه لا يمكن له أن يتصور حكومته، يعني الديمقراطية III " الدولة " تعني " المتواجد " إن المتواجد نادرًا ما يستمر في دوامه، هذا ما يبينه التاريخ IV " إيطاليا مهددة بإضرابات عمال السكك الحديدية " هذا ما أسمعه. هل يمكن أن يكون هذا الأمر فعلاً حقيقة؟ إيطاليا كلّها؟ V " هناك في أوساط الشعب " يقولون هذا من أين هذا؟ VI " العقلنة " كلمة لاتينية الأصل " راتيو " تعني العقل. القاموس يتعمّق : إعادة وضع الإنتاج أو الشركة بحيث يمكن الحصول على أكبر نتائج بأقل قدر ممكن من التكاليف" لمن؟ لأولئك الذين يجعلون المصنع يعمل؟ لمن تعود التكاليف؟ من ينتج؟ كلمة العقل باللاتينية "راتيو" : يعيش العقل ! VII " هناك نزعة بارزة لتقسيم مصنع إلى مجموعتين، الرؤساء والمرؤوسين، لكن هذا أمرٌ غبي ومستهجَنٌ " هذا ما يكتبه ربيب الرؤساء إرهارد ياكوبسين . وبالتالي فإن مايقوله ذكي وضروري VIII الخسائر لم تكن " لتستحق الذكر " هذا لا يعني أن أهالي المتوفين لا يرون سببًا لذكر أسماء موتاهم IX " أموريكا " هذا ما يقوله أحدهم، كأنه يمضغ بَضَرَ العذراء المقدسة، في فمه. ما يشيرُ إليه هو: بعض المناطق المسروقة في القسم الشمالي من قارة " مكتشفة " كما ُتسمى من قبل آخرين من أناس على شاكلته وكانوا أذكياء للغاية لدرجة أنهم اعتقدوا أنها كانت الهند، اليوم الولايات المتحدة الأميركية دولةٌ مريضةٌ سوطٌ على الشعوب بما فيها " الشعب الأمريكي " X لكن عندما تُغتصب بنتٌ قاصر وتُقتل فلا أحد يتحدث عن " الأطراف المتنازعة " " الأزمة في شارع ستينجاذه " "النزاع في مدخل القبو XI " عامل " إنها كلمة جيدة، تقول ما يعمل الآخرون XII من سايجون يخبرنا يورجين شليمان بأنه يمكن أن يتوقع هجوماً إرهابيًّا من FNL. "إرهاب" يعني رعب. لكن ماهو الأكثر رعبًا شليمان أم FNL XIII " أثناء الطريق " هذا ما يقوله زعيم البلاد من المؤسف أنه لا يوضح أي طريق XIV لماذا ُيسمى شيءٌ أخّاذ باسم مملٍّ وبعضها بأسماء مملة للغاية مثل " ترتيب المياومة المرضيّة " أو بتعويض ضرائب الفيلا "؟ لأنها لا يجب أن تكون شائقة بل مملة وبالتالي شبه مفهومة XV إطعام الآخر شيء جميل لكن " إنتاج الأطعمة " عَلَقَةٌ مصّاصة دماء لا رضّاعةٌ XVI الشعوب تسمي نفسها بفخر واعتزاز الألمان، الغرينلانديون، الغجر، العرب يعني " أُناس " قاموس الأسياد يحتقر الشعب أساسهم، أصلَ كلّ شيء هذا ما تبينه عبارات مثل " مبتذل " " دهماوي "، " جمهور رث " - على العكس- " نبيل " يالها من سخرية ! XVII الربيع في تشيلي والخريف في فنلانده ليس بينهما شيء مشترك غير اسم في المفكرة: " سبتمبر " هل " العالم الحر " اسم مشترك لكل شيء من تركيا حتى تايوان؟ هل توحد " السوق الاوربية المشتركة " البارونَ وعامل المناجم؟ انظر! و الاختلافات الأساسية اكشف النقاب عن اللغة، التي تحجب XVIII السياسيون يتحدثون بلغة متخصصي الأحوال الجوية هؤلاء العلماء يتنبؤون على الأقل بنبوءات أنا أفضّل علماء الأحوال الجوية XIX بعد استماع لثماني عشرة ساعة أسمعُ يوميًّا حقيقةً وحيدةً في راديو الدنمارك امرأة تقولُ صفر صفر وصفر. إذن يمكنني أن أنام من ديوان: نقد الصمت، دار نشر بورجين 1974 | | KRITIK AF SPROGET, I-XIX Når du på et bur med en bøffel ser skiltet ´elefant´ skal du ikke tro dine egne øjne russisk ordsprog I I dag har de ikke kunnet Bombe derovre. Grunden Angis at være ´ugunstige Vejrforhold´ Med andre Ord: gunstige II Den der taler om ´nærdemokrati´ Befinder sig langt fra folket At han ikke kan forestille sig Dets styre, demokratiet III ´Staten´ betyder ´det bestående´ At det bestående meget sjældent Består særlig længe, det Viser historien IV ´Italien trues af jernbanestrejke´ Hører jeg. Kan det virkelig Være sandt? Hele Italien? V ´Ude i befolkningen´ siger de Hvorindefra? VI ´Rationalisering´ kommer af latinsk ´ratio´ Som betyder fornuft. Ordbogen uddyber: ´Omlægning af produktion eller virksomhed Så der med mindre omkostning opnås med større Resultat´ For hvem? Dem der får ´virksomheden´ Til at virke? Hvis ´omkostninger´? Hvem ´producerer´? Tilbage står fornuften På latin ´ratio´ Den længe leve VII ´Der er en udpræget tendens Til at opdele en virksomhed I to grupper, lederne og De underordnede, men det Er både dumt og forkasteligt´ Skriver ledernes kreatur Erhard Jacobsen. Ergo er det Klogt og påkrævet VIII At tabene ikke var ´nævneværdige´ Betyder ikke at de efterladte Ikke ser nogen grund til at nævne dem IX ´Amørrika´ siger han, som var det Den Hellige Jomfrus klitoris han tog I sin mund. Hvad han hentyder til er: Nogle stjålne områder i den nordlige del Af et stort fastland ´opdaget´ som det hedder Af andre af hans slags der var så dygtige At de troede det var Indien, idag USA En syg stat, en svøbe for folkene Deriblandt det ´amerikanske´ X Men når en mindreårig voldtas og myrdes Er der ingen der taler om ´de stridende parter´ ´krisen i Stengade´ ´konflikten i kælderhalsen´ XI ´Arbejder´ Er et godt ord, det siger Hvad de andre laver XII Fra Saigon meddeler Jørgen Schleimann At terrorangreb kan ventes Fra FNL. ´Terror´ Betyder skræk. Men Hvad er skrækkeligst Schleimann eller FNL? XIII ´Hen ad vejen´ Siger landets leder Desværre ikke Hvilken XIV Hvorfor hedder noget så spændende Noget så kedeligt som ´sygedagpengeordning´ Eller ´parcelhusmomsrefusion´? Fordi Det ikke skal være spændende men Kedeligt og således allerede Halvvejs uforståeligt XV At nære er smukt Men ´næringslivet´ Er igle, ikke amme XVI Stolt kalder folkene sig selv ´deutsch´ ´innuit´ ´rom´ ´el arab´ Det betyder ´mensker´ Herreners ordbog foragter folket Deres eget grundlag, altings udspring Det viser gloser som ´vulgært´ ´plebejisk´´pøbel´og - modsætningsvis- ´ædel´ Hvor komisk! XVII Foråret i Chile og efteråret i Finland Har ikke andet tilfælles end Et navn i kalenderen: ´september´ Er ´Den Fri verden´ en fællesnævner For alting fra Tyrkiet til Taiwan? Forener det ´Europæiske Fællesskab´ Stålbaron og minearbejder? Se efter! Og Afslør det sprog der tilslører Fundamentale forskelle XVIII Politikerne taler meteorologernes sprog Meteorologerne Stiller i hvert fald prognoser Jeg fortrækker Meteorologerne XIX Efter atten timers lytten Hører jeg daglig Een sandhed i Danmarks Radio En dame siger: Nul nul og nul. Så Kan jeg sove Fra: Kritik af tavsheden, Borgen 1974 |
الدرب أبعد فأبعد من ُصور أولئك الأطفال المحترقين في فيتنام أتذكّرُ صورةً شاهدتُها لشخصٍ كان يمكن أن يكون جلادهم: طيار أميركا، شاب في تايلنده. خِدمتُه سلاّخ " في الخارج " قامَ بها في الليل، على ارتفاع كبير تنتظره زوجته كلّ صباح فتاة تايلندية، بعينين مونغوليتين في قاربهم المنزلي في بانكوك. كان يحبها، كانَ متضايقًا لدرجة التحرق عند مشاهدته جثة، كان يبدو عليه انسانيا، كان يفتقر إلى خيال صعب، لدرجة أنه يبدو غير مذنب شخصيًّا. انتصار قتلة الشعب كورتيث هاوٍ! هيتلر- هاوٍ! من عتمة البيت الأبيض ترمى الشعوب بعضها ضد بعض في مكائن عالية سريعة يجعلُ الحربَ غير منظورة لاشخصية نظيفة مرتبة. الثلاثون من نيسان قد مرَّ من هنا، بنظامهم هذا في فيتنام، استُبدلَ بفوضى الشعب اليائسة في المناطق الخالية من إطلاق النار كان السكون هناك كالمقبرة الأشجار الُمتَنَزورَةُ تخضر بعشوائية وبلا أدنى احترام لنتائج فنِّ الحرب ردموا حُفرَ القنابل بالتراب هدموا القرى الإستراتيجية (مسورة بصعوبة لحماية الفيتنامين من الفيتناميين) وبدأ المرء في كلًّ مكانٍ بالحرث وصيد السمك والبناء والحب كما لو أن المرأ يتمنى خَلَفاً كما لو أن الخَلَفَ يلزمهم الطعام كما لو أن الخَلَفَ يلزمهم المساكن تمامًا كما لو أنه كان هناك مستقبل. لولا فيتنام، لولا صوُرِ ديين بيين فو، هجوم تيت درب هو شي منه، نجوين فان تروي المكبل اليدين، الصامد وأطفال عمالقة بابل المهزومين هَرب موظفي السفارة المذعورين لولا هذه الصور، تلك الخبرات لكان الدنمارك مختلفًا ولكانت الحياة أصعب فيه. أما العمال فلأضربوا لكن بعد أن يفكروا بالأمر مرتين، التلاميذ وطلاب الثانويات، لاستعبدوا بسهولة أكثر ولبقيت الرجعية حتى الآن وقحةً أكثر ونضال النساء أقل قليلاً اقتناعا بالنصر. وهكذا فإن هذه الانتصارات الفيتنامية هيّ أيضًا لَنا. الدربُ لا يغطيه العشب حتى الآن، الآن يراه المرء تقريبًا في كل مكان من العالم يسود فيه الاضطهاد. من ديوان: قلب الشتاء، دار نشر بورجين 198 | | STIEN Langt længere end billederne af de brændende børn i Viet Nam vil jeg huske billedet af en der kan have været deres bøddel: ung USA-pilot i Thailand. Sin rakkertjeneste ”derude” udførte han om natten, i stor højde hver morgen ventet af sin kone en thailandsk pige, med mongolske øjne på deres husbåd i Bangkok. Han elsked hende, han havde sikkert været ilde berørt ved synet af et lig han virked meneskelig, var kun berøvet besværlig fantasi, således altså subjektivt uskyldig. Folkemordernes triumf! Dilettantiske Cortéz! Hitler – amatør! Fra mørket i Det Hvide Hus kastes folkene imod hinanden i høje hurtige maskiner der gør krigen usynlig upersonlig renlig ordentlig. Den tredivte april var det forbi med denne deres orden i Viet Nam, den afløstes af folkets halsløse uorden: i de skydefri zoner var der tyst som i graven afløvede træer grønnedes ureglementeret og uden mindste respekt for krigskunstens resultater fyldte man bombekratrene med jord sløjfede de strategiske landsbyer (møjsommeligt indhegnet for at beskytte vietnameserne mod vietnameserne) og overalt begyndte man at pløje fiske bygge elske som om man ønskede efterkommere som om efterkommerne skulle have mad som om efterkommerne skulle have boliger fuldstændig som om der var en fremtid. Uden Viet Nam, uden billederne af Dien Bien Phu, Tet-offensiven Ho Chi Minh-stien, den bagbundne ubesejrede Nguyen Van Troi og de besejrede kæmpebabyer fra Babylon ambassadens paniske flugt, uden disse billeder, disse erfaringer havde Danmark været anderledes og endnu tungere at leve i. Arbejderne havde strejket men efter een tung overvejelse mer, elever og studenter havde været lidt lettere at knægte, reaktionen endnu frækkere og kvindernes kamp lidt mindre sejrsvis. Således er disse sejre også vore. Stien gror ikke til nu, nu ser man den snart overalt hvor undertrykkelse råder. Fra: Vinterens hjerte, Borgen 1980 |
أينما نرحلُ أينما نرحلُ نصلُ متأخرين دائمًا إلى حيث رحلنا مرةً من أجل أن نجدَه. وأيّاً كانت المدن، التي نقيم فهناك البيوت، التي أصبح من المتأخر العودة إليها الحدائق، التي أصبح من المتأخر قضاء ليلة قمرية فيها النساء، اللاتي أصبح من المتأخر عشقهن اللاتي يعاتبننا بحضورهن المحرج. وأيّاً كانت الشوارع، التي تبدو معروفة لنا تقودنا إلى حدائق الزهور، التي نبحثُ عنها والتي تنشر رائحتها الثقيلة في الحي. وأيّاً كانت البيوت التي نعود إليها نصل إليها متأخرين في الليل كي يتم التعرف إلينا. وأيّاً كانت الأنهار التي نتمرّى بها فإننا نرى أنفسنا عندما ندير ظهورنا فحسب. من ديوان: الرحيل والقدوم، دار نشر جولديندال 1974 | | HVOR VI END REJSER HEN Hvor vi end rejser hen, kommer vi altid for sent til det vi engang tog afsted for at finde. Og i hvilke byer vi end opholder os er det de huse, det er for sent at vende tilbage til de haver, det er for sent at tilbringe en måneskinsnat i og de kvinder, det er for sent at elske som plager os med deres uhåndgribelige nærvær. Og hvilke gader vi end synes at kende fører de os udenom de blomsterhaver, vi leder efter og som spreder deres tunge duft i kvarteret. Og hvilke huse vi end vender tilbage til ankommer vi for sent om natten til at blive genkendt. Og hvilke floder vi end spejler os i ser vi først os selv når vi har vendt ryggen til. Fra: Opbrud og ankomster, Gyldendal 1974 |
صنّارة كانت الدنيا مساء خريفياً ممطراً يطلُّ عليّ في منتصف عمري. وموسيقى أنابيب مياه وقطرات هي الموسيقى الوحيدة، التي تتذكرها يداي عندما تتحسسان باحثتين في العتمة عن شيء ما لم أعد بحاجة إليه أدَعُ الزجاجَ والملابسَ الفضيةَ القديمةَ تسقطُ على أرض من حجر: لا يبدو عليه مختلفاً عن خطوات طفولتي في الشارع والكتاب، الذي أرفعه بيدي هو كتاب تعليم النسيان مكتوب بالعبرية أو السنسكريتية. لن يُطلقَ سراحي قبلَ أن أقرأه من الحجرة المظلمة المليئة بخزانات الكتب. ولكن قبل أن أتمكن من قراءته عليَّ أن أتعلم القراءة وقبل أن أتمكن من تعلم القراءة عليَّ أن أُولدَ من جديد وقبل أن أُولد من جديد، عليَّ أن أتعلمَ النسيان. وأتصيّدُ طوال الوقت نوتاتِ موسيقى الخريف دمُ السمك دَبَق خلال شراييني. وقلبي ينبض خارج الغرفة بين جذور الشجرة المتفسخة والصنّارات الصدئة انزلقتْ من السمكات المنفلتة التي قطعَت الخيطَ كي تموتَ من جراحها تحت في الوحل من ديوان: لعبة الأشباح، دار نشر جولديندال 1979 | | KROGE Det har været aften, efterår og regnvejr halvdelen af mit liv forekommer det mig. Og en musik af vandrør og dråber er den eneste musik, mine hænder kan huske når de famler i mørket efter noget jeg ikke længere har brug for. Jeg lader glas og gammelt sølvtøj falde ned på stengulvet: Det lyder ikke anderledes end mine skridt på gaden i barndommen og bogen, jeg tager op i hånden er en gammel lærebog i glemsel skrevet på hebraisk eller sanskrit. Før jeg har læst den, bliver jeg ikke lukket ud af det mørke kammer med bogskabene. Men før jeg kan læse den, må jeg lære at læse og før jeg kan lære at læse må jeg fødes en gang til og før jeg kan fødes igen, må jeg lære at glemme. Og mit hjerte slår uden for kammeret mellem rådne trærødder og rustne kroge faldet ud af de opløste fisk som rev snøren over for at dø af deres sår nede i mudderet. Fra: Spøgelseslege, Gyldendal 1979 |
لا تفرغ حقيبتك! لا ُتفرغْ حقيبتَك! فقد تُبعثرُ بلا وعي محتوياتها لدرجة أنها تغريك لترى شكلاً مثل حروف كلمة: بيت. حيث هناك شيء مفقود في التناظر فقد ترغب في جلب زريعة تسقيها وتبدأ بمحبتها. لا ُتفرغْ حقيبتَك! فيمكن أن تضعَ الحربُ أوزارها. أو ما هو أسوأ: يمكن أن تُوهمَ نفسك بأنك عشقت وكأية عاقبة لا يمكن تجنبها تنتقل إلى شارع له إسم فالشوارع ليست كما هي الآن مجرد شوارع بل حركة المحكومين بالإعدام فيها. لا تفرغ حقيبتَك! فإنه من الأفضل لك أن ترتدي ثوبًا مدعوكاً من ثوب كان معلقًا في شرفة مطلة على بعض الجزر الضبابية وقد كوته يد حنونة، أن تشمَّ رائحة النفتالين أعبق من وردة الخزام فقد تعتقد أنها وردة. لا تفرغ حقيبتك! اتركها في مكانها إلى جانب الحائط في غرفة عارية حيث هناك مصباح كهربائي لايدعك تشكّ ولو للحظة واحدة أين ومن أنت على هذه الكرة الأرضية لا تفرغ الحقيبة ولو للحظة واحدة قبل أن تعرف أنك يمكن أن تتخلى عنها تمامًا. ودَعها إذن في مكانها. من ديوان: ظل الوردة، دار نشر مونكسجاآرد 1999 | | PAK IKKE DIN KUFFERT UD Pak ikke din kuffert ud! Ubevidst kunne du komme til at sprede dens indhold så det fristede dig til at se et mønster ligesom bogstaverne i ordet, hjem. Hvor noget manglede i symmetrien Ville du måske anbringe en plante Vande den og begynde at holde af den. Pak ikke din kuffert ud! Krigen kunne bryde ud. Eller det der er værre du kunne bilde dig ind, du var forelsket og som en uundgåelig konsekvens flytte ind i en gade med et navn så gader, ikke som nu, blot var gader men dødsdømtes færden i samme. Pak ikke din kuffert ud! Det er bedre at tage en krøllet skjorte på end en der har hængt på en balkon med udsigt til nogle disede øer og er blevet strøget af en kærlig hånd, lugt hellere af mølkugler end af lavendler. Du kunne tro det var en blomst. Pak ikke din kuffert ud! Lad den stå op ad væggen i et nøgent rum hvor en elektrisk pære ikke et øjeblik lader dig i tvivl om hvor og hvem du er på jorden. Pak ikke din kuffert ud! Ikke et sekund Før du helt kan undvære den. Og lad den så blive stående Fra: Rosens skygge, Munksgaard 1992 |
لعبة بلا تحرك. حكاية إيّا نلعبُ لعبةَ بلا تحرك إيّا ماتَتْ ولا يمكنها أن تراكَ والداكَ البولنديان لا يمكنهما أن يرياكََ - نلعبُ لعبة بلا تحرك- أفكرُ بوالديكَ البولنديين رائحةُ المكعبات الحديدية قويةٌ للغاية نلعبُ لعبة بلا تحرك أفكّرُ بواجبٍ منسيٍّ يداي يدا امرأة ميتة شقراوان وسمينتان رائحة المكعبات الحديدية قوية للغاية - نلعبُ لعبةَ بلا تحرك - لا يمكن للمكعبات الحديدية أن ترانا نلعبُ لعبةَ بلا تحرك لأطول مدة نقدر عليها سنلعبُ غدًا لعبة بلا تحرك نلعبُ حتى يسقطَ أحدهم. من ديوان: يوم قصير، دار نشر جولديندال 1987 | | Svingfigur Ea’s fortælling Vi leger svingfigur Ea er død og kan ikke se dig Dine polske forældre kan ikke se dig - Vi leger svingfigur- jeg tænker på dine polske forældre stativerne lugter vildt - vi leger svingfigur- jeg tænker på en glemt pligt mine hænder er en død kvindes blonde og buttede hænder stativerne lugter vildt - vi leger svingfigur- stativerne kan ikke se os vi leger svingfigur så længe vi kan i morgen leger vi svingfigur så leger vi til nogen falder Fra: Lille dag, Gyldendal 1987 |
أحملُُُ ختمَكَ على جبيني رأيت وجهك في الصالة في داخل العتمة عتمة البؤبؤ كعتمات عميقة وعتمات تُطفَا. المكان على الطريق حيث تتقطع الأحلام. وشمس الليلة تصدح في الداخل في يومك اللاشكلي. الهواء مشتعل بنفسه، مضاء بالنقاط في النهار أيضًا. هدوء، كما في الاحتلام الطفولي يضيء النوم والليل. الغيوم كانت هناك طوال الوقت. مثل حمامات مسيطر عليها كبيرة فوق السماء. في الداخل عكس الوراء. بتهوّر عكس الوراء. هدوء، كما في الاحتلام الطفولي يشعُّ نحو جدار الكرة الأرضية. نحن أحياء في الوقت نفسه في الخوف أيضًا من الآن فصاعدًا، لوحدنا دائمًا وأبدًا بين الأشجار الساقطة رأيتُ وجهك في الصالة أحملُه إلى الخارج البعيد، حيث لا أسماء أحملُ ختمك على جبيني وضعتَ ختمك على فمي لكننا لأول مرة وحيدان دائمًا وأبداً كلّ واحد منا في جهته من شارع بلا رصيف. لا بادئ ولا متوقف: بأمان تَشعُّ الليلةُ. من ديوان: يوم صغير، دار نشر جولديندال 1987 | | JEG BÆRER DIT SEGL PÅ MIN PANDE I stuen så jeg din angst. Inderst i mørket pupillernes mørke Som dybere mørke Og mørke der slukkes. Det sted undervejs hvor drømmene klippes. Og natstolen synger sig ind i din formløse dag. Og luften er selvantændt, punkt- lysende også ved dag. Stille som i barnedrømhed lyser søvnen og natten. Skyerne var der hele tiden. Som Store og styrede dyr over himlen. Ind mod tilbage. Blindt mod tilbage. Stille, som i barnedrømhed stråler de mod klodens væg. Vi er levende samtidige også i angst Fra nu af, altid og aldrig alene mellem faldende træer I stuen så jeg din angst jeg bærer den helt ud, i det navnløse jeg bærer dit segl på min pande du satte dit segl på min mund men først nu er vi altid, og aldrig alene hver i sin side af den fortovsløse vej Hverken begyndt eller ophørt: Uantastet stråler natten Fra: LILLE DAG, Gyldendal, 1987 |
من السذاجة أن تحكم أي تحايل على الحكم كلّ ولد صغير بريء لكن مع ذلك أنظر إلى ذلك الصغير في هدوء صباحه واضعًا يده اليسرى تحت خده بينما يمسك الملعقة في اليد الأخرى ويتطلع حالمًا إلى الصحن المليء بعصيدة الشوفان والحليب. أنظرْ إليه قليلاً هذه اللحظة، أمامه صحيفة موضوعة على المنضدة حلمه كأي لا حلم أفكاره بعيدة كلّ الوعي عما سبق ولحقَ محلّقٌ بين تكّة الساعة وارتطام الذبابة بزجاج الشباك. بريء حتى العظم، بلى لأن غيابه الحالم النمو نفسه يمتصُّ التغذيةَ من خبرةٍ صغيرةٍ وأمنياتٍ طبيعيةٍ سفينة الملائكة الهوائية تحلّقُ الوعي غير المدرك تمامًا. من السذاجة الحكم على كلّ ولدٍ صغير على أنه بريء من الجرم أن ينساه المرء ذلك الواقف خلف الشباك خَلطُ خطوطِ زخرفةِ القسمة والنصيب بالحليب والسكر ولا يوليها أي تفكير. أشش، أنصتْ، ُمرْ من هنا هناك مكافأة تنتظرك في الزاوية القادمة زهر الزيزفون قد تفتّحَ من ديوان: بلاد أطلنطيس، دار نشر جولديندال 1982 | | NAIVT AT DØMME Hvilken tilsnigelse at dømme hver lille dreng uskyldig men se dog alligevel ham der den lille i sin formiddags ro med venstre hånd under kind mens han holder skeen i den anden og drømmende betragter tallerknen med havregryn og mælk. Se ham lidt dette øjeblik med avisen liggende på bordet hans drøm som ingen drøm er hans tanker fjerne al bevidsthed om før og efter svævende imellem urets tik og fluens bump mod ruden. Uskyldig، ja til roden fordi hans drømmende absence er selve væksten der trækker næring af en smal erfaring og det selvfølgelige håb som zepelinere og engle svæver i den bevidsthed som er ganske ubevidst. Naivt at dømme hver en lille dreng uskyldig forbryderisk at glemme hin som bag et vindue rører skæbnearabesker ud i mælk og sukker og ikke skænker det en tanke. Tys، gå forbi der venter en belønning for om det næste hjørne er linden sprunget ud. Fra: Landet Atlantis، Gyldendal 1982 |
الحرب في كل الزمن الذي عشته كانت هناك حرب: الصين، إسبانيا، أثيوبيا، العالم الدنمارك، كوريا، فيتنام إضافة إلى تلك الأماكن التي نسيتها. منذ تمكنت القراءة، قرأت عن الحرب، ورأيت أفلامًا عديدة عن الحرب دققتُ الصورَ وسمعتُ الناس يتحدثون عن الحرب. لكني لم افهم معنى الحرب إطلاقًا. بعد هيروشيما فهمت قليلاً، ويومًا بعد يوم أفهم أقل وأقل. قبل مدة قرأت عن القنبلة الأميركية الجديدة في فيتنام. أجزاؤها المتفجرة ميكروسكوبية ولا تخلف أي أثر. الضحايا تنزف الدماء فحسب، الجراح لا يمكن شفاؤها. إنها ليست قنبلة تهدم المصانع أو عربات القطارات أو مضادات الطائرات. إنها تجعل الناس غير أصحاء وتميتهم ببطء. أنا لا أفهم الحرب. من ديوان: أنطولوجيا كلمة عن فييتنام، دار نشر جولديندال 1967 | | Krigen I al den tid jeg har levet har der været krig: Kina، Spanien، Abessinien، Verden، Danmark، Korea، Vietnam foruden alle de steder jeg har glemt. Fra jeg kunne læse har jeg læst om krig، og jeg har set utallige film om krig studeret fotografier og hørt folk fortælle om krigen. Men jeg har aldrig forstået، hvad krig er. Efter Hiroshima forstod jeg mindre، og dag for dag forstår jeg endnu mindre. Forleden læste jeg om den ny amerikanske bombe i Vietnam. Dens sprængstykker er mikroskopiske og den efterlader ingen spor. Ofrene forbløder bare، for sårede kan ikke helbredes. Der er ikke en bombe der ødelægger fabrikker eller jernbanevogne eller antiluftskyts. Den gør mennesker uhelbredelige og dræber dem langsomt. Jeg forstår ikke krigen. Fra: Antologien Ord om Vietnam، Gyldendal، 1967 |
خبزات في اليد/ خبزات في البطن الموت بالتأكيد صقرٌ يطيرُ من عمود سياج الحقول وكما يبدو بلا إكثراث يختفى باتجاه بداية الغابة في يوم نَدي خريفي والمفروض بالمرء أن يتركه على هذا الحال، ممكن إلا أنه من الصعب على المرء أن يتخلص من هذه الاقنعة الميتة التي عرفها المرء و أحبها وانزعج منها بلى، أنا أكرهها الموت هو أيضًا عيد اعتراف الصوم الكبير لظهيرة ممطرة والساعات الذئبية العصا تقرع البرميل الخشبي لكن في النهاية هناك هدوء وكلّ شيء يقعُ من البرميل الموت بالتأكيد صقر يطير لكن أيضًا قطعة ميكانيك تتهدمُ تكشيرة قبيحةٌ لصفّ أسنانٍ الموت بالتأكيد صقر لكنه بشع شيئًا ما الموتُ أكيد من ديوان: الأشجار المحلّقة، دار نشر جولديندال 1984 | | BOLLER OP / BOLLER NED Vist er døden en musvåge der letter fra en hegnspæl og tilsyneladende uanfægtet forsvinder mod skovbrynet en diset efterårsdag og man burde lade det blive ved det måske men det er svært at frigøre sig fra de døde masker dem man kendte og elskede var irriteret på ja hadede døden er også den regnfulde eftermiddags og ulvetimens makabre fastelavn stokken buldrer mod tønden men til sidst er der stille og alting falder ud vist er døden en musvåge der letter men også et stykke mekanik der braser sammen et uanstændigt grinende tandsæt vist er døden en musvåge men også noget afskyeligt vist er døden Fra: Det svævende træ، Gyldendal 1984 |
ترجمة: عدنان المبارك نهار القمر نهار القمر يضيء في الليل الأرضي هذا حيث البيوت واقفة قفرًا وبكماً. وبينها تلك زوايا الضوء الزرقاء المدببة. الليل يخيّم على العالم وفوق مواقد النجوم. ومثل ومضة حلم أو حدث طويل كله يقظة في الفناء الخلفي الأبيض - فناء القمر أو في درب الشمس المشتعل. الضوء الذي ينبض على ممر السلالم حيث تصطفق الأبواب ثم تطفئ بعد قليل، الأقدار التي عادت متأخرة حيث تسكن. نجوم منتصف الليل الكبيرة عناقيد ندى طرّية ثقيلة معلقة مثل الزهور البيض على ثلج زجاج النافذة. والغد لم يولد وهو أسود. | | Oversat af Adnan Al-Mubarak MAANENS DAG Maanens dag lyser i den jordiske nat، hvor husene står øde og stumme med spidse blaa lysvinkler mellem sig. Det er nat over verden og i stjernernes ovne. Som en drøms gnist eller en lang vaagen begivenhed i maanens hvide baggaard eller solens flammende gade. Lyset، som stikker paa trappegangen، hvor døre smækker، - og lidt efter slukkes، skæbner، som sent vender hjem، hvor de bor. Midnattens store stjerner hænger dugget friske i tunge klaser، som hvide blomster mod isruden. I morgen – er ufødt og sort. |
أتجوال
أنا آت، من سهول أحلام ضبابية وأمضي بعيدًا عبرغابة الكلمات. هنا، من أماكن عالية أنظر العودة الى السهول خلفي في أغلب الأوقات، لكن أغصانًا تضلك وتصبح بعيدة وأنا في الطريق قبالة جبل البحر ومن بحيرات الغابة المتلالئة، حيث أجلس غالبًا ما، على الشاطئ، صخر تناثر صخرة متفجرة ضاعت وتركت جبلها مرة. وأنا في الطريق من جديد. أمضي عبر عتمة الغابة حيث الكثير من الأشجار القديمة الرائعة أماته صقيع الليل. في هذه الأمكنة تزدهر حشود السندب العالية المعتمة. | | VANDRING Jeg kommer fra drømmes taagede sletter og gaar bort gennem ordenes skov. Her ser jeg fra høje steder ofte tilbage på sletterne، men grene skygger، og det blir fjernt، og jeg er paa vej mod havets store bjerg، hvoraf de blinkende skovsøer، hvor jeg ofte sidder ved bredden، er sten، sprængt bort og ført med fra bjergenes egne engang. Og jeg er atter paa vej، gaar gennem skovens mørke، hvor mange skønne gamle træer er døde af nattefrosten paa disse steder. Og overalt blomstrer nældernes høje، dunkle skarer. |
الدروب يا حبيبتي وجهك كان لي كنيسة وقفت عالية عند حافة الغابة، منيرة مقابل تلك الدروب الكائنة عند قدميك. وقفت على الدوام وأنرت حين أقطع الدروب في بلادك. أنا أتذكر أوقات الظهر تلك وأنت تديرين نصف الوجه في ظل غابة نهاية الصيف... في ليالي القمر حين كنت ترنين إليّ ، بودّ ، تحت ساعة القمر ... وعلى الدوام كان وجهك الشاحب فوق أيامي، ينادي من حافة الغابة. وكنت تعرفين أنني ضللت الدرب لكني لم أكن أبدًا خارج ضواحي وجهك. من ديوان: الشعر الدنماركي. الكتاب السنوي لدار نشر جولديندال 1960 | | VEJENE Elskede. Dit ansigt var mig en kirke. Højt oppe stod du ved skovbrynet، lyste ud mod de veje، der laa for din fod. Altid stod du og lyste، naar jeg færdedes ad vejene i dit land. Jeg husker middagene، da du vendte ansigtet halvt bort i sensommerskovens skygge… Og maanenætterne، da du stirrede mig imøde under maanens ur… Altid var dit blege ansigt over mine dage، kaldte fra skovens kant. Du ved det jo. – Jeg for vild. Men jeg var aldrig udenfor dit ansigts egn. Fra: Dansk Lyrik fra Gustaf Munchen - Petersen til Frank Jaeger، Gyldendals Traneboger، en antologi 1960، Nordisk Forlag |
ألا تكفّي عن أن تكوني جميلة ألا تكفي عن أن تكوني جميلة إن هذا يجعلك متعبة للغاية ويأخذ الكثير من طاقاتك وأنا لا أطيق النظر إلى ذلك وهذا يأخذ الوقت الطويل جدًّا من أجل العثور عليك في كل مرة والكثيرون لم يعثروا عليك أبداً لأنك مشغولة جدًّا بجمالك. 1979 الشجاعة أمرٌ كبيرٌ لكنك تملكين الكثير منها عندما تأتين مالئة الباب وتنشرين مباهج الحياة عندما تعدين الغذاء للجميع عندما تعيشين لوحدك في السنة العاشرة وتأوين الجميعَ في البيت عندما يبدو صوتك الهاتفي سعيداً وصحيّاً عندما تجعّدين شعرك وترفعينه نحو الأعلى وترتدين ملابسَك الزاهيةَ وتقولين شكراً في كلِّ مرة أنت قد فعلتِ شيئاً من أجل شيء ما قلتِ " شكرًا لك لأنك أردت أن تأتي " قبل أن أتمكن من شكرك على زيارتك لي اليوم أنت مضحكةٌ عندما تتحدثين عن مشاكلك مضحكة للغاية عندما تتحدثين عن حدتك ومستعدة دائمًا لفهم بأنه في الحقيقة أمرٌ مؤسفٌ بالنسبة إليهم أولئك الذين يدعسونك وانهم بالتأكيد في وضع صعب و في كل الأحوال لا بد أن طفولتهم كانت تعيسة إنّ فهمك يشبه البحور السبعة ويشبه فضاء أينشتين اللانهائي بينما أنت نفسك تغطسين وتغطسين ببطء في الغِريَن الرملي لشجاعتك ليأخذ بعضنا بعضاً بالأحضان ونكون جبانتين وغير متفاهمتين قليلا ً وقبل أن نُخنقَ بفهمنا النسائي المشترك 1979 تبتسمين طوال الوقت تغسلين الصحون تعدّين الطعام تهتمين بالأطفال تذهبين إلى العمل تغسلين الملابس تُشغلين التلفاز تحيكين أثناء مشاهدة التلفاز تكوين بعد مشاهدة التلفاز لا تقولين كلمة ممنوعة أنت متفقة معي في أن" شخصاً ما" أفضل كلمة من "الأخت" أنت متفقة معي في أن "موظفاً" أفضل من كلمة "عامل" وهكذا تحفرين قبرَك بكدٍّ أو بالأحرى أمانَك وليس قبرك كما ُيسمى من ديوان: الأطفال المحترقون، دار نشر جولديندال 1979 | | Vil du ikke godt holde op med at være smuk Vil du ikke godt holde op med at være smuk det gør dig så træt og tager så mange af dine kræfter jeg kan ikke holde ud at se på det og det tager så lang tid at finde dig hver gang og mange finder dig aldrig fordi du har så travlt med din skønhed (1979) Tapperhed er storartet men du har så meget af den når du kommer svingende ind ad døren og spreder livsglæde når du laver lækre middage til alle når du på tiende år bor alene og lægger hus til alle når din telefonstemme klinger glad og veloplagt når du ruller håret op tager skrudet på og siger tak hver gang du har gjort noget for nogen ”Tak fordi du ville komme” siger du inden jeg får sagt tak for i dag Du er skrigskæg når du fortæller om dine sorger hylende morsom når du beretter om din ensomhed og altid parat til at forstå at det i virkeligheden er synd for dem der tramper på dig at de sikkert har det svært og under alle omstændigheder må have haft en ulykkelig barndom Din forståelse er som de syv have og som Einsteins uendelige verdensrum mens du selv langsomt synker og synker i din tapperheds kviksand Skal vi tage om hinanden og være lidt fejge og uforstående sammen inden vi bliver kvalt i fælles forstående kvindelighed (1979) Du smiler hele tiden du vasker op du laver mad du passer børn du går på arbejde du vasker tøj du åbner for tvet du strikker under tvet du stryger efter tvet Du siger ingen forbudte ord du er enig i at medmenneske er et bedre ord end søster du er enig i at medarbejder er et bedre ord end arbejder Og sådan graver du slidsomt din egen grav som heller ikke hedder grav men tryghed Fra: Brændte børn، Gyldendal 1979 |
عندما ننام عندما ننام فإن قلبينا عصفوران في الظلمة والمدينة. يجدان طريقًا مابين البيوت ويمتلكان كلَّ السماء كلَّ الأوقات. ينتشران بثوانٍ في سعة الأفق ينشران أجنحتهما ويحيطان المدينة يرحلان بعيدًا عن هنا كبرق صامت ملامسين بأقصى إحساس الريشة بالأوكسيجين الغابات، البحر، عقول البشر مشدودة بأحلام مسترخية لهذا نحلمُ- ابتسامتُكَ عارفةٌ، شرايين أوردة جفني عينيك، أصواتك في أثناء النوم ششش قلبك عصفور في العتمة، صوتٌ في العتمة هنا. جلدك أبيض لدرجة أقدرمرة أخرى أن أحسَّ بهذا الفزع السعيد من أجل الموت. | | Når vi sover Når vi sover er vore hjerter to fugle ude i mørket og i byen. Mellem husene finder de vej og har alle tider، hele himlen. De når vidt på sekunder – breder vingerne ud og omspænder byen strejfer som lydløse lyn langt herfra med fjerenes yderste sansning af ilt: skovene، havet، menneskenes hjerner spændte med afspændte drømme Derfor drømmer vi – dit smil ved besked، dine øjenlågs årer، dine lyde af søvnsyn، ssshh ssshh، dit hjerte en fugl derude i mørket، en lyd i mørket herinde. Din hud er så hvid og igen kan jeg føle denne lykkelige angst for at dø. Fra: Væbnet med vinger، 1984، Borgen |
19 حزيران 1983، 25 سنة. كوبنهاجن غرفة القطار سكونٌ، كلُّ شي…. برلين رأسي... ممرٌ متعرجٌ من خلال مدينة الذاكرة هناك حوض أسماك هادئة فيه سمكةٌ ذهبيةٌ خليطُ أفكار تلمع في لون رخيص، تتفسخُ في القاع نباتات السنين. رأسي، برلين، كوكبٌ بحد ذاته- هناك مناطق مغلقة على الأحياء وأماكن تحترق فيه كلُّ الأشياء برلين، نظري، نسيان من جمرات في الليل، رائحة السيجاير واصطدام جانبي المسدس. يا للشيطان، ركبتاي، برلين، الضوء العقيم حماسةٌ، سعادةٌ اشُتريتْ و اجترتْ. برلين، وجهي، مدينة بلا خطة، خطوط بلا هدف إلى أي اتجاه عليَّ أن أتطلع وأين عليّ أن أرقصَ عندما تُضغط الموسيقى خلال الفيلترات بينما يُضغط العضو حسب الشكل في النايلون. برلين، قلبي، مضخةٌ للدم، ليس شيئًا آخر! ومسالك الدم يمكن أن يُتنبأ بها كسفرات السياح لغرض التُحفيات. برلين، قد توجد هناك صورة لم تُطبع أبدًا لبنتٍ في كورفورستيندام التي رأتني في ثانية كإنسان في عالم، برلين. رأسي غير واضح للغاية كيف سأجد شفتيها وسط كلَّ هذه الغبار؟ من ديوان: مجهزٌ بأجنحة، دار نشر بورجين 1984
| | 19. JUNI 1983، 25 ÅR. KØBENHAVN. Kupeen stille، alting… Berlin، mit hoved… zigzag gennem erindringens by der står som en stille dam med guldfisk. Hybrider af ideer skinnende i en billig farve، på bunden rådner årenes planter. Mit hoved، Berlin، en planet i sig selv – der er områder lukket for levende og steder hvor alting brænder sammen. Berlin، mit syn، glimt af gløder i natten، cigaretternes grå lugt og pistolernes metalsmæld i begge halvdele. for fanden، mine knæ، Berlin، det golde guldlys en kunsteufori en glæde købt og ædt. Berlin، mit ansigt، en by uden plan، linier uden mål for hvad skal jeg se hen til og hvor skal jeg danse når musikken presses gennem filtre mens køn passes til form i nylon. Berlin، mit hjerte، en pumpe for blod، ikke andet! Og blodets veje kan forudsiges som turisternes rejser efter souveniers. Berlin، måske findes der et aldrig fremkaldt billede af en pige på kurfürstendamm der i et sekund så mig som mennesket i verden، Berlin. mit hoved er så uklart hvordan skal jeg finde hendes læber i alt det støv? Fra: Væbnet med vinger. Borgen 1984 |
المدينة البشعة صراخ موتور بين البيوت في هذه المدينة البشعة. الناس خيالات المصانع والمكاتب. بنتٌ ترفعُ تنورتها وعورتها ساعةٌ. مقاطع الوعي الذي لا يزال حرًّا حتى الآن معلقة كالضباب في السقف خلال عيون أضواء الأيونات. تحلقُ الاحلامُ المصوبةُ خلال الشوارع بأجنحة كأعلام صغيرة من أوراق ذابلة. في حافة المدينة تقع مستشفى المجانين حيث يتبادلُ المرضى البيض أعراضهم المرضية، أوجاعهم وأدويتهم. في هذه الغرفة الأبعد تضطجعُ الغريزةُ المتبنجة مشدودة بقوة بفراش رطب نتنٍ. في صالة الرقص وسط المدينة يُرقصُ الرقصُ الميتُ. هذه الأقنعة المؤقتة تُسلّمُ عند الدخول مقابل تسليم بعض أجزاء عقل تذكّرُ بالطفولة، والحب والغريزة باتجاه نجومٍ. احتجاج. من ديوان: نفتحُ راياتِ الحلم، دار نشر بورجِن 1981 | | DEN HÆSLIGE BY Skrig er udspændt mellem husene i den hæslige by. Menneskene er skygger af fabrikkerne og kontorerne. En pige løfter sin kjole og hendes køn er et ur. Fragmenter af endnu fri bevidsthed hænger som tåge i luften kun gennemlyst af neonøjnene. Gennem gaderne flaxer anskudte drømme med vinger som vimpler af visnende blade. I byens udkant ligger sindssygehospitalet hvor hvide patienter udvexler diagnoser، smerte og medicin. I det fjerneste rum ligger den bedøvede drift fastspændt til en stinkende våd seng. I dansehallen midt i byen danses Dødedisco. De midlertidige masker udleveres ved indgangen mod aflevering af visse hjernedele omfattende minder om barndom، kærlighed og drift mod stjerne oprør. Fra: Vi folder drømmens faner ud، Borgen 1981 |
أستيقظُُ وأُثبّتُ في المرآة أستيقظُ و أُثبّتُ واقفًا أمام المرآة بأني لم أُولد البارحة. إنه أمرٌ يتعلقُ بربح الوقت، لدرجة أن المرء يستطيع تحمّلَ فقدان كلّ ما عليه فقده. التضحية بساعة في اليوم في عمل هذا الشيء أو ذاك حسب كلّ ضوابط الفن: أن يكوي المرء قميصه. حفظ نصٍّ صعبٍ للغاية عن ظهر قلب. أي مذلة أكثر من الانفجار الأبدي؟ كما لو أننا لم ننفجر مرة واحدة بدلاً عن كلِّ المرات. أنا لا أوهمُ نفسي كلَّ صباح أن أطلّ على العالم، لأن كلّ يوم كما لو أنه يولد من جديد. وبالمقابل بالكاد تحلمُ الاشجارُ بي، كما أحلمُ بها من ديوان: سقوط الدار، دار نشر فيندروسه 1991 | | Jeg vågner og konstaterer i spejlet Jeg vågner og konstaterer i spejlet، at jeg ikke er født i går. Det gælder om at vinde tid، så man kan tåle at miste alt det، man skal. At ofre en time om dagen på at gøre et-eller-andet efter kunstens regler: Stryge sin skjorte. Lære et knaldhårdt vers udenad. Hvad er vel mere ynkeligt end de evige opbrud? Som om vi ikke er brudt op een gang for alle. Jeg bilder mig ikke ind hver morgen at komme til verden، fordi dén hver dag er som født påny. Til gengæld drømmer træerne vel næppe om mig، som jeg om dem Fra: Hjemfalden، Vindrose 1991 |
منذ ذلك الحين أنت تسألني عندما تقذف السياراتُ معدنَ الكرُم خارج الكافيتيريا نحو وجهك في الزجاج؛ ماذا فعلت منذ ذلك الحين؟ منذ ذلك الحين حيث وقفت في البارك في وقت متأخر عند الظهر ورأيت كبار السن من النساء والرجال منتشرين في الدروب بين الأشجار منذ ذلك الحين قلتُ "أخت" لموظفة وكلهم أداروا وجوههم إليّ منذ ذلك الحين دخلتُ في البوابة متجنبًا مجموعة الروكو القادمة منذ ذلك الحين جلستُ لوحدي أمام المنضدة تحتَ المصباح المتأرجح وزجاج الفناء الخلفي كشفني للا أحد منذ ذلك الحين فتحتُ رسالةً وقرأت عن السواحل المفككة المضيئة والليالي التركوازية اللون منذ ذلك الحين ركضتُ على الساحة الفسيحة ذات البلاطات هربًا من الحافلات والتاكسيات في خطوٍ سريعٍ على حجر ناعم و لمّاع. من ديوان: لهجة المدينة، دار نشر فيندروس 1981 | | Siden sidst Du spørger mig mens bilerne udenfor cafeteriaets ruder kaster krom mod dit ansigt i glasset; hvad har du lavet – siden sidst? siden sidst har jeg stået i parken sent på eftermiddagen og set de gamle mænd og kvinder spredes på stierne mellem træerne siden sidst har jeg sagt >>søster<< til en ekspeditrice og alle vendte sig om siden sidst trak jeg ind i en port for at undgå drivende rockerflok siden sidst har jeg siddet alene ved bordet under den svævende lampe og baggårdens ruder har peget mig ud for ingen siden sidst har jeg åbnet et brev og læst om lysende strande، turkise nætter siden sidst løb jeg over den brede brolagte plads på flugt fra busser<BR&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP;&NBSP; taxier i hurtigt skred over blanke sten. Fra: City slang، Vindrose 1981 |
حيٌّ ماء المطر يجري على ذراعي يجري عليه نحو الأسفل أنا حيٌّ الهاتف يرنُّ السماعة باردة في اليد أنا حي أبكي أضع يدي على رقبتي أنا حي البوابة تُصفقُ السيارات ينهبن الأرض خلف الجدار أنا حي ملابسي قذرة الماء يغلي أنا حي مشتاق لصوتك إنه غائب عني يصطدم بالمنضدة أنا حي أستطيعُ أن أتذكر الرائحة في شقته هبوب الريح على المحطة عند المرسى أنا حي أجد أشعاراً قديمةً رسائل ذكريات 10 سنوات 8 سنوات 7 سنوات، سنة أنا حي أكتب للمكاتب الحليب محمّض أنا أبكي أنا حي أبكي حي من ديوان: لهجة المدينة، دار نشر فيندروس 1981 | | LEVENDE regnvandet driver ned ad min arm jeg er levende telefonen ringer røret er koldt i hånden jeg er levende græder lægger min hånd mod min nakke jeg er levende porten smækker bilerne suser bag muren jeg er levende mit tøj er beskidt vandet koger jeg er levende længes efter din stemme den er her ikke støder mod bordet jeg er levende kan huske lugten i hans lejlighed blæsten på stationen ved havnen jeg er levende finder gamle digte breve erindringer 10 år 8 år 7 år 1 år jeg er levende skrive til kontor mælken er sur jeg græder jeg er levende græder levende Fra: City slang، Vindrose 1981 |
ليس بالأمر الهيّن بغض النظر عمن تكون أنت بغض النظر أين تبدأ: إنه ليس بالأمر الهيّن ليس بالأمر الهيّن أن يكونَ المرء عاهراً ولديه رجال لاهثون ممددون على جسده وعليه أن يجعلهم يأتون إليه لقاء المال وإنه أيضًا ليس بالأمر الهين أن يكون المرء رجلاً لاهثًا ويدفع النقود من أجل أن يجد جسدًا ناعمًا يمدُّ نفسَه عليه ويخلّصَ فيه إنه ليس بالأمر الهيّن إنه منظر من خارج الشباك فحسب ليس بالأمر الهيّن أن يستيقظ المرء السابعة صباحًا وأن يشرب فنجان قهوة ويسرع نحو الكابوس الميكانيكي، والمصنع المتكتك لساعات الجيب أو أيضًا صالة المدرسة المتعرقة ليس بالأمر الهيّن- ليس بالأمر الهيّن أنّ المرء يجب أن يعملَ عندما تشرق الشمس في الخارج والعصافير تغرد والعملُ بالتأكيد نُبلٌ لكن النبيل لا يعمل إطلاقا ليس بالأمر الهيّن- أن يرى المرءُ العالمَ بعينيه وليس بالأمر الهين َتجَنُّبُ ذلك لأنه يمتلك ملايين كثيرة من العيون حول كل زاوية من زوايا الشوارع العديد من آلاف الأنتينات المتشابكة على امتداد الرصيف- ليس بالأمر الهيّن أن يرى المرء مواطني العالم بالعينين وأيضا ليس بالأمر الهيّن أن يسير المرء في الطريق ويرى كلَّ هذه العيون كل هذه العيون مشعة بسبب الرغبة غير القنوعة لليأس والمرض للأحلام غير المتحققة والنكسة بلا أمل ليس بالأمر الهيّن- ليس بالأمر الهين أن يرى المرء البناتِ مضطجعاتٍٍ على حشيش الحديقة في يوم ربيعي ولديه رغبة أبدية في أن يمد نفسه إلى جانبهن ولكن عليه أولاً أن يقدّم نفسه إليهن كما في لعبة الرغبة الفيكتورية إنها تبدو كغش بالنسبة للغريزة لماذا لم ُيخلق الإنسان قردًا؟ ليس بالأمر الهيّن أن يعيش المرء في هذا العالم عندما لم ُيخلق الإنسان قردًا- ليس بالأمر الهيّن أن يعيش المرء في هذا العالم بل ليس بالأمر الهيّن أن يموت المرء- ليس بالأمر الهين أن يغرز المرء سكينَ خبز في قلبه ليس بالأمر الهيّن أن يحصل المرء على وصفة حبوب قاتلة ليس بالأمر الهيّن أن يكتب المرء وصيةً أو رسالة وداع للأم للأب للأخت للأخ وعلى المرء دائمًا أن ينتظر يومًا آخر وقائمة مشهورات وصحيفة إضافية لعلبة سيجاير ليس بالأمر الهيّن- ليس بالأمر الهين أن يعيش المرء في عالم حيث يتنفس البشرُ فيه من خلال النيكوتين ليس بالأمر الهيّن أن يرى المرءُ المدمنين ملحفين بالصحف نائمين على المصطبات أو أن ترى حراس العنف يستعرضون عضلاتهم في المساء أو أن ترى الكنائس ومجالس البلديات والمدارس فارغة بلا نفع ومثل تماثيل تافهةٍ للاهوت الماضي بلا هدفٍ ليس بالأمر الهيّن باي حال من الأحوال- أن يضعَ المرأء أطفالاً في العالم ليس بالأمر الهيّن أن يضعَ المرء أطفالا داخل العالم ويتركهم يركضون خلال أجهزته العصبية إنه كمن يرجو من المجاري أن تبقي الفضلاتِ الحامضيةَ المتسمّمةَ- ليس بالأمر الهيّن أن يكون المرء عامل مجاري ويرى جغد الإجهاضات الدموية المتخثرة إسكان مجاري المدينة- ليس بالأمر الهيّن- ليس بالأمر الهيّن أن يرى المرء ما يجري من تبادل المسروقات ونهب تسمّمات وملاحقات وتزيينات نفس الأشياء ليس بالأمر الهيّن ان يكون لدى المرء ضمير مستيقظ ليس بالأمر الهيّن أن يكون بالأساس لدى المرء ضمير ولا حتى أن يتخلى عن ضميره ليس بالأمر الهيّن أن يحكي المرء طرفة إنه إطلاقًا ليس بالأمر الهيّن- من ديوان: قصائد Drive in، دار نشر بورجين 1976 | | Det er ikke let Uanset hvem du er Uanset hvor du begynder: Det er ikke let – Det er ikke let at være prostitueret og have stønnende mænd liggende udstrakt hen over sin krop og skulle få dem til at komme for penge – Det er heller ikke let at være stønnende mand og betale for at finde en blød krop at ligge på og komme i Det er ikke let Det er bare udsigten ud af vinduerne – Det er ikke let at skulle op 7:00 morgen drikke en kop kaffe og så haste hen imod det mekaniske mareridt den stopurs-tikkende fabrik eller for den sags skyld den svedige skolestue Det er ikke let – Det er ikke let at skulle arbejde mens solen skinner udenfor og fuglene synger og arbejdet ganske vist adler men adelen aldrig arbejder Det er ikke let – Det er ikke let at sé verden øjnene og det er ikke let at undgå det for den har så mange millioner øjne omkring hvert eneste gadehjørne så mange tusinde knitrende antenner langs med fortorvet – Det er ikke let at se verdens indbyggere i øjnene heller ikke let at gå ned ad gaden og sé alle disse øjne alle disse øjne strålende af utilfredsstillet begær af desperation og sygdom af uopfyldte drømme og håbløse nederlag Det er ikke let – Det er ikke let at sé pigerne lægge sig i parkens græs en forårsdag og have al tidløs lyst til at lægge sig ved siden af men først skulle præsentere sig som i et victoriansk lystspil det føles som snyd i forhold til driften hvorfor er man ikke født abe? Det er ikke let at leve i denne verden når man ikke er født abe – Det er ikke let at leve Det er ikke engang let at dø – Det er ikke let at stikke en brødkniv i hjertet på sig selv Det er ikke let at få en recept på dræbende piller Det er ikke let at få skrevet et testamente eller et afskedsbrev til Far Mor Søster Bror og man vil ligesom altid uundgåeligt vente en dag til en hitliste mere en avis til en pakke cigaretter ekstra Det er ikke let – Det er ikke let at leve i en verden hvor mennesker ånder gennem nikotin – Det er ikke let at sé spritterne sove indhyllet i aviser på bænkene eller at sé Voldens Vagtparade trække op ud på aftenen eller sé kirker som rådhuse og skoler stå tomme og nytteløse som overflødige monumenter for fortidens formålsløse teologi Det er ikke let på nogen måde- Det er ikke let at sætte børn i verden ikke let at sætte børn ind i verden Og lade den løbe ind igennem deres nervesystemer det er som at bede nedløbsrørene holde ætsende syre-nedfald fast Det er ikke let at være kloakarbejder og sé disse blodige klumper af aborter befolke byens underjordiske kloaker- Det er ikke let- Det er ikke let at sé på hvad der foregår af udbytning og udplyndring forgiftninger og forførelser og forsiringer af samme – Det er ikke let at have en god samvittighed Det er ikke let overhovedet at have en samvittighed og heller ikke at blive af med den Det er end ikke let at sige en vittighed Det er overhovedet ikke let – Fra: Drive-In Digte، 1976 Borgen |